Valpesyk....

Jeg blir valpesyk bare av å se igjen dette bildet....!

Vår lille skjønne fra første gang vi møtte henne på kennelen.

Det var sjefen sjøl som snart fylte rundt, og siden han ble 'hundgammel' måtte jo hans stooore drøm om hund gå i oppfyllelse. Og hun ble hentet på selve runddagen av en svært så spent familie. Med frykt for eventuelt  kommende allergier og stor frykt for farlige hunder... Stakkars lillemor, hysterisk redd og nektet å komme ned fra armkroken til sjefen hele besøket. Da vi skulle ta med oss den lille skjønne firbeinte lurte hun på om vi ikke kunne ta med oss valpemor også, eller helst istedenfor, for hun var så snill...

Ja det var den gang da. Nå har den lille firbeinte blitt en voksen dame på 5 år, og lillemor ligger daglig nede på gulvet og lar seg henført rundvaske av vofs. Hun er blitt et naturlig midtpunkt i familien, og krever sin oppmerksomhet av alle, inkludert alle som kommer innom. Egnerådig, snill og leken. Alltid tilstedet og klar til å jobbe. Stoooor og skummel jakthund er hun også! På drøye seks kilo. Men det gjør ikke mye så lenge hun selv tror hun er to meter lang og kjempeskummel... Hihi. Så hun er med på elgjakt, og jaktkameratene ler ikke lengre når hun og sjefen kommer. Hun har bevist sin utmerkede nese for dem.

Den nesen værer også hva vi har til middag... Ja er det kjøtt eller fisk ligger hun pal på kjøkkengulvet til hun får sin belønning... Midt i gangveien selvfølgelig,- hun kan jo ikke risikere at vi ikke får med oss at hun venter på godbit!! Jaja. Nei nei.

Men, jeg får tøyle min valpesyke en stund til ennå...

Tror jeg...

Hihi!

Ha en fabelaktig torsdag der ute!