Ute plasker det ned. Jeg skal snart ut på gummimerra igjen, sykle ned til byen til behandling. Men sykkeltøyet er fortsatt vått etter turen til jobb.....
Så jeg gleder meg til sola igjen finner veien frem gjennom skyene. Ned til oss, og får varmen til å bre seg over de våte og frosne kroppene og sinnene.
Lillemor begynner å bli stor. Nå er det ungdomsskolen neste, og da har vi bare ungdommer i hus. Merkelig. Betyr det at vi er voksne? Føles ikke helt slik. Tror min egen aldersfølelse stoppet da eldstemann kom inn i våre liv for 20 år siden. Føler meg ikke eldre, men speilet sier noe annet. Hvem er den rare damen der?
Men livet går sin gang, heldigvis. Tross alt. Takknemlig for det vi har, hverandre. En familie gjennom tykt og tynt. Gleder og sorger. Hverdager og fest. Så kan sola komme tilbake til oss så vi kan nyte litt tid ute sammen igjen også uten å ble som druknede katter i løpet av fem minutter.
Ha en videre deilig juni alle sammen! Innomhus skjer det ikke mye for tiden, avslutninger for skoler og aktiviteter fyller ettermiddagene. Men, snart roer det seg og vi kan igjen nyte litt puslerier i hus og hjem. Da skal dere få se litt fargekick i den ellers sorthvite tilværelsen innomhus. Som dere ser av bildene er det slettes ikke fargefritt ute *smil*
